A løvely girl named Mari!

Det begynner å bli en stund si sist nå. Har fått en del hint om at det er på tide med en ny blogg. Og siden det ikke fåre går så veldig mye spennende i livet mitt fortiden så fant jeg ut at dette var en god mulighet til å fortelle om en unik og fantastisk jente med nanvet Mari, Marta Mari! (Overskriften avslørte vell kansje hele innholdet i denne bloggen, menmen!)

Det hele startet den dagen den yngste av de to jentene ble født den 13. August. Og siden de allerede da var søskenbarn og foreldrene deres veldig gode venner, var det ikke veldig vanskelig å ta et skritt videre i forholdet deres. De reiste på mange turer og ferier sammen. Og fant raskt ut at de var klar for et nærmere forhold, som førte til at de to jentene gikk fra å være søskenbarn til å være venner. Da Mari var to år og flyttet fra Nærbø til Ogna gikk det ikke lenge før de fant ut at det å være venner var ikke nok, for det fantes nemlig ingen i hele gata som de likte så godt å bruke tid sammen med som med hverandre. Etter mye om og men var de endelig enige, de måtte gå over til å være bestevenner. Det ble mange overnattings besøg, teltturer i hagen, hemmelige klubber(som egentlig ikke var så hemmelige veldig lenge) og ikke minst deling av hemmeligheter. Og siden de ikke var så intreserte i gutter på den tiden ble det hemmeligheter som "Mor er gravid!" eller "Jeg skal få ett nytt søskenbarn, men ikke si det til noen!" de delte med hverandre. De var også med i "millitære". Der de var med guttene på turer i skog og mark, over små fjell og over store fjell.

De to jentene har ikke alltid vært like snille som de er nå. Noen få dager etter at Mari hadde flyttet fra Nærbø til Ogna bestemte de seg for å "sjekke trykket" i gata. De svinset og svanset rundt mellom de forskjellige husa. Etter en lang gå tur, helt til enden av gata, fant de nemlig et malespann på tarassen og tilfeldigvis to malekoster. Og siden Mari og Signe liker veldig godt å hjelpe til med det som skal gjørest, tok de fatt i malekostene og begynte å hjelpe til med å male, men uheldigvis hadde ingen sagt noe om hvor de skulle male og siden de to jentene ikke var større en cirka to år hadde de ikke så mye feiling så de satte i gang med å male terassen. Etter en lang stund med mye maling, søl og morro bestemte de seg for å gå hjem. Det var noen sølete unger fult med maling som møtte foreldrene, da de to kom gående opp over gata på vei hjem med tralla si på slep. Det var ikke det beste første inntrykket naboene fikk av den nye jenta i gata den dagen nei.

Det var andre en denne familien som fikk smake på ondskapen deres. Da de hadde blitt litt større var det folk i gata de hadde bestemt seg for å like og noen de absolutt ikke likte. Og en av de få de ikke likte hadde stående en trehjulssykkel i gardsrommet. Og så onde som de to jentene er tok de med seg sykkelen og trillet den helt hjem til Signe. De satte sykkelen i skogen deres og sprang inn i "snekkerbua" og fant fram hammer og tang. Det tok de med seg ut i skogen og begynte å hamre og skru på sykkelen. Da de hadde ødelagt sykkelen så pass at den ikke var brukelig kastet de den i søppele slik at søppelmennene skule ta med seg sykkelen før foreldrene deres merket hva de hadde gjort. (de var nemligt veldig smarte, også i den alderen) Men så stor som en trehjulsykkel er så var det ikke vanskelig for mor til Signe å oppdage hjula som stakk ut fra søppeldunken. Og det endte med at foreldrene deres måtte kjøpe ny sykkel til den stakkers jenta.

Men viss alle slike historier skulle fått plass i denne historien hadde historien blitt på uendelige sider. Så vi stopper der. De har funnet på veldig mye opp gjennom årene. Både i barndommen og i ungdomstida. De to jentene har hatt sine krangler de også, men heldigvis er de ikke langsure og det ender med at begge sier unnskyld og de er venner igjen innen det har gått 3 minutt. Hvis det er noen i denne verden som virkelig er "ment to be" er jeg veldig sikker på at det er disse to.

En liten brøkdel av Signes tanker om Mari

Mari du æ jammen mæg d besta så he hent mæg! D går bare ikkje an å finne ei meir perfekte veninna enn dæg! Du æ meir enn d æg konne drømt om å få. Me kan finna på masse kødd i lag å ha d skam løje, men me kan au vær sure å irriterte på kverandre, uden at d ødelegge noge i vennskabe. Typisk sånn m bare lær av ittepå! heheh, særligt på skulen, når me æ sure å trøtte!

Æ så vilt digg å snakka m dæg å få ud adle tanka å følelsa. Du æ allti der å støtte mæg, samma k d jelle! Fytti for ei goe jenta du æ Mari! Digge dæg så sjukt! Å når æg tenke på neste skuleår kjenne æg d svette i auenen, sga jo gå i en klasse der du ikkje æ å du æ heller kje på den same skulen å til å mæ ikkje i d sama fylke. D æ jammen hart å tenka på.

Men, Mari, du æ ei fantastiske jenta mæ masse utstråling så æg æ ubeskrilvele glae i!
Å du æ så utruligt søde! Ei kjekke, goe, omtenksomme, kule, jille, fine, unike, elska, tøffe å verdifodle jenta æ du! (konne skreve mange fleire ord, men trur du tog hinte;))

Et stort slengkyss frå mæg t dæg!

Nyare gamle bilde!

Øvenattingsparty = masse bilde -- ---- Julaftå - 05

Ut på tur, aldri sur -- På tur i fjedlå på Ogna -- Karius og Baktus, U. laget

On the traain -- I bilen på vei t Evje -- "Ledara" på barneleir

Nye bilde frå 17 Mai -- Finaste og mesten einaste kagå me he lagt

Lyngdal, Here I come!

"Under forutsetning av at du fullfører og består kurs som er grunnlag for opptak, og at du har ungdomsrett, har vi gleden av å kunne tilby deg skoleplass ved KVS-Lyngdal for skoleåret 2007/2008 på vg1 IDRETTSFAG..."

WeehoOo, endelig har jeg også komt inn i Lyngdal! For en HERLIG følelse! Etter at jeg fikk brev fra skolen om at jeg ikke kom inn på første uttak, så har KVS Lyngdal klart å skremt bort to (eller flere?) elever slik at det er plass til meg også der borte. Klarer jeg i det hele tatt å vente til høsten? Det er så mye å se fram til; internatlivet, nye venner(+ gamle), badeland, bo sammen med Siv Anita, mye idrett, ny klasse, nye fag, ny skole og ikke minst nye lærerer! Åå som jeg gleder meg!

Men uheldigvis er det ikke bare kjekt å flytte til en helt ny plass, for når jeg flytter så kommer nemlig ikke familien min og alle vennene mine til å flytte til Lyngdal sammen med meg, nei, de kommer til å være igjen her de, å det er en tanke jeg ikke liker å fulle hodet mitt med i det hele tatt, selv om den stadig dukker opp. Det finnest ikke ord som beskriver hvor mye jeg kommer til å savne disse menneskene, helt ubeskrivelig!

Men bare begyn å planlegg helgene deres fremover dere, for jeg sier slettes ikke nei takk til besøk, dere kan komme hver helg viss dere vil, nei forresten det kan dere forresten ikke, for jeg skal jo selfølgelig komme hjem på besøk jeg også, så dere er ikke heelt kvitt meg selv om jeg flytter! Nei, jeg gleder meg allerede til første "hjemmebesøk" jeg!

Jeg er utrulig glad for at Siv Anita, Johan, Una Kristin og Ann Helen også har komt inn i Lyngdal! Gleder meg såå til å gå på samme skole som dere! Herlige folk alle sammen! Dette blir kjekt:D

FANTASTISK!!;D

Signe har fått seg blogg!

Ja, du leste helt riktig, Signe har fått seg blogg! Med god hjelp av Una har jeg fått meg en blogg jeg også, å hvem skulle tro det? Ihvertfall ikke jeg!! Jeg har lenge sagt at jeg ikke er egnet til å blogge, og den tanken har ikke forandret seg selv om jeg nå har fått meg en blogg, men da Una tilbød seg å lage en blogg til meg, kunne jeg ikke takke nei, så her sitter jeg å skriver min første blogg (er det foresten det dere kaller det?)

Jeg kan ikke love dere at dette blir en intresann blogg å lese eller at jeg kommer til å oppgradere den hver uke og jeg kan ihvertfall ikke love dere at dette blir en blogg uten skrivefeil, men det jeg kan love dere er at dere kan takke Una for at jeg endelig har fått meg blogg! Tusen takk, Una! Du er en unik jente du!

Men siden det er så fin sol ute må jeg nesten nyte den nå når den først er her! Ha fortsatt en fantastisk dag alle sammen! Gud velsigne deg og deg og ja deg og!